Nettstudie

Heisann.

For en dag! Alltid stress med Mandager. Nå har jeg lagt meg for kvelden og F er like rundt hjørnet. Jeg ligger her å scroller rundt på forskjellige nettstudier. Jeg sitter hver dag og nærmest tripper av stress, fordi jeg vil få meg en utdanning. Det er liksom livsviktig for meg, men jeg bare dytter det bakerst på ventelisten hele tiden.

Uansett. Jeg tenker å ta ett og ett fag, for gud bedre. Det er ikke akkurat billig med nettstudier, men jeg har virkelig ikke tiden til å gå skole.

Jeg håper jeg pusher meg selv nå, til å marsjere i den retningen jeg faktisk må innom. Så skal vi se til slutt, at denne jenta her har nådd målet sitt! #baam

Har du tatt nettstudie før? Isåfall, should I go for It?

Mvh

Camilla

Ikke les bloggen fra pc’n!

God ettermiddag folkens.

Nå har jeg nettopp hivi i meg en hel Ristorante pizza, lekker pizza forresten. Men rett før jeg heiv den i meg, så kom jeg på alle disse «frokost» bildene mange bloggere legger ut.

(Bildene er hentet fra Pinterest)

Så har du meg...

Tenk å ha så mye deilig og sunt hver dag. Og tiden til å lage seg en sånn frokost hver gang de våkner. La meg bare si at bildet mitt taler for seg. Har du ikke tid, hurtigmat! La meg da påpeke at dette bildet ble nettopp tatt, og ble en middag. Men frokost? Wow der må jeg bli flinkere. Enten blir det et par brødskiver, eller knekkebrød. Men som oftest spiser jeg ikke før lunsj på jobb, som er 10:30. Men nå skal jeg spore av her, før det blir masse uinteressant!

Det jeg skal snakke om, er overskriften. Jeg har kun mobilt nett som jeg bruker til bloggingen. Jeg og samboer ser ikke helt poenget i å bestille nett, når vi allikevel er på jakt etter ny plass å bo. Så frem til da, så kommer jeg til å blogge med mobilen. Fikk en tilbakemelding fra en venninne om at på PC blir bildene halverte osv. Så hvis bloggen interesserer deg, og du vil se bildene ordentlig. Så les fra mobilen:-) Jeg vil selvfølgelig oppdatere når vi har funnet ett nytt sted å bo, for da kan jeg blogge som normalt igjen, og det skal bli så herlig. Takk for titten, og ha en fantastisk dag videre. Nå skal jeg polstre kroppen, og ut å måke. Snakkes senere i kveld<3

Mvh

Camilla

Camilla, er mitt navn.

Alt på meg eier jeg, som kroppen min, følelsene mine, munnen min, stemmen min, alle mine handlinger. Jeg eier mine fantasier, mine drømmer, mitt håp og min frykt. Jeg eier mine suksesser, alle mine fiaskoer og feiltrinn. Jeg er bein og blod. Muskler og øyne som ser utover sin egen kropp. Jeg har et hjerte som slår tett, lidenskapelig og voldsomt for de jeg elsker og bryr meg om. Jeg er nåde og visdom, seighet og ømhet, makt og delikatesse. Jeg er stolt av måten jeg har vokst opp på. Hvordan jeg har lært å akseptere hver og en. Hvordan jeg har stått opp for andre og ikke mot. Jeg er så komplisert som enkel. Jeg har et hjerte av gull. Jeg kan gråte hele natten og likevel ønske deg god morgen med et smil.

Jeg er stolt av latter, smil og holdning. Jeg er stolt av hvem jeg er og hvor jeg har vært. Lærdommen jeg har lært og banen jeg fortsatt vandrer på. Jeg er stolt min uavhengighet, kjønnet mitt, tanker og drømmer. Jeg er stolt av hva jeg har overvunnet. Jeg har lært å være sterkere, hvordan å elske, hvordan å bli som jeg er, selv i en verden som ikke helt vet hvordan man tar vare på i retur. Med hvert skritt fremover. I hvert øyeblikk av lykke. Av hvert tilbakeslag, lærer jeg meg å presse meg enda hardere. Hver sjanse har jeg fått til å vise verden at jeg kan, og jeg vil. Hev stemmen din, vær deg selv og «keep learning».

Mvh

Camilla

Enten løper du, eller så lærer du.

24 år er gått av livet mitt, og jeg har vokst utrolig mye. Det tøffe ytret begynner å bli mer å mer som et «filter». Den «softe» siden begynner å bli mer synlig, akseptert.

Mens jeg vokste opp, endret mine interesser seg hele tiden. Og feil var en naturlig del av livet. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg satt å tenkte tilbake i tid hvor jeg kunne ha sagt noe, eller gjort noe uvitende. Tenk om jeg bare kunne gå tilbake å aldri gjennomføre det. Men senere innsett at noen ganger er det sunt å se tilbake, fordi jeg kan se hvor langt jeg har kommet.

Hvis jeg skal gå rundt å tvile på meg selv, så tviler jeg på alt jeg ser. Så den dag i dag, bedømmer jeg meg selv uansett hva. For det vil alltid finnes dommere rundt meg. Men det er dermed ikke sagt at jeg trenger å bære rundt på etiketter eller feil fra i går som om de definerer meg. Hva jeg har gjort, er gjort. Det trenger ikke å merke meg. Så lenge jeg har lært av feilene mine. Jeg velger å fokusere på den sterkeste siden min. For det viktigste på slutten av dagen er at jeg er fornøyd med personen jeg er, og at jeg aldri slutter å lære.

Jeg er overhodet ikke stolt over alt jeg har gjort, men jeg ble ikke den kvinnen jeg er i dag uten å ha gjort alle disse tingene. Alle gjør dårlige valg og må selv håndtere tilbakeslag, jeg har lært å akseptere dem som lærings opplevelser. For hvis noen velger å dømme meg på noe jeg gjorde for 5-10 år siden, så ber jeg dem se seg selv i speilet og tenke på alt de selv har gjort. Folk som prøver å spikre på hva du har gjort i fortiden prøver bare å få deg ned, så ikke la dem.

Jeg bryr meg ikke om hvor anerkjent eller vellykket noen er. Alle har ting de er stolte av og ting de skammer seg over. Jeg har ingen anelse på hva du har vært gjennom eller årsakene til hva du har gjort. Det er akkurat derfor det er viktig å ikke definere mennesker basert på beslutninger de har gjort tidligere, men på personen som de er nå. Jeg kjenner ikke deg, men jeg vet at du fortjener all ære du kan få, over hvor flink du har vært!

Løper du fra feilene dine? Eller lærer du av dem?

Mvh

Camilla

Bølger

Det er aldri 100 prosent, selv når du tror det er det. Hvorfor? Jo nettopp fordi kjærligheten også forandrer seg. Det trekkes og strekkes i, og ingenting er en selvfølge.

Kjærligheten vokser, den visner, vokser, og tar deg med på en berg og dalbane. Noen ganger vil jeg bare ignorer han, rett og slett bare være alene. Men sånne perioder har vi alle. Og gjett hva? Det er helt normalt. Det er vanskelig å finne noen som passer deg og fullfører deg. Rett og slett fordi man må lære seg å akseptere at det er to vidt forskjellige kjønn, som prøver å akseptere hverandres forskjeller og få det til å funke.

Gjennom alt dette, uansett hvor mange håndkleer jeg har hatt og hvor mange av dem jeg har villet kaste inn, har jeg uansett vært takknemlig for at vi fant hverandre. Jeg elsker denne personen, og vil ikke forlate det vi har. Selv i de mest ubehagelige situasjonene, er det fortsatt stunder hvor jeg ikke kan se for meg noen ting uten han. Og det fine med disse tankene, er at du aldri helt vet når forholdet føles rett, fordi kjærlighet kommer å går i bølger. Det gjør den alltid.

Hvis det du har føles rett her å nå, så gå for det. Føles det ikke rett i morgen, så gir du vel ikke opp for det? For det handler om å godta at man må jobbe for å få til noe bra. Og er man 2 om det, så må man samarbeide. Det vil komme tøffe perioder, sårbare situasjoner og utålmodige øyeblikk.

Men jeg vet at til syvende og sist. Så vet jeg at han elsker meg for alt i hele verden. Han holder meg varm, han holder meg trygg. Han beskytter meg mot det negative. Han gir meg motivasjon og pågangsmot. Når han kysser meg, så smelter jeg. Når han reiser vekk, så er jeg aldri helt ensom. For jeg vet han tenker på meg. Muligens akkurat nå også..

Finnes det egentlig noen fasit på hvordan et forhold skal være? Når vi alle er så, så forskjellige?

Mvh

Camilla

One more try

Da er jeg tilbake, såvidt. Dere skjønner, et av nyttårsforsettene mine er å begynne å blogge igjen. Så da må man prøve like bra å få til dette, som det året jeg klarte å fjerne store deler av «valpefettet», noe jeg mener var i fjor, haha!

2018 dere! Fy flate som tiden løper. Jeg har egentlig så mye å fortelle dere.

Siden sist jeg skrev til dere, så kan jeg jo fortelle at jeg per dags dato har fått meg jobb. Og jeg elsker den! Tror dette definitivt er den mest lærerike og samtidig mest krevende jobben jeg har hatt. Men jeg elsker å lære, og jeg elsker utfordringer så denne jobben vil jeg holde godt fast i. Kommer til å fortelle mer om jobben min senere..

På Mandag melder jeg meg inn på treningssenter, bare for å ha noe å gjøre. Jeg spiller fotball kun på Mandager, så jeg må nesten ha noe mer å gjøre, hvis ikke blir kroppen så utrolig slapp. Og energi må jeg ha i hverdagene mine, viktig viktig!

Ellers håper jeg at dere har hatt det fint i julen og at overgangen til et nytt år gikk greit. Jeg håper dere fikk masse fine minner som dere kan ta med dere videre inn i det nye året!

Godt nyttår!

- Camilla.

2016- last chapter

2016 for meg har vært et år med mange endringer. Jeg trodde jeg visste hva som var foran meg i begynnelsen av året, og jeg var forberedt på det. Det er rart å se tilbake og reflektere over alt som har skjedd, men det gir meg også en enorm glede, noe sorg, men mest glede.

Jeg sparket av året med en form for panikk, og det er ikke en opplevelse jeg ønsker å gjenta, men jeg er også glad det skjedde. For det dyttet meg inn i en intens fase av selvrefleksjon. Jeg ser, lytter, er til og puster. Og dette er noen av de viktigste tingene jeg vet om! Jeg setter mer pris på, aksepterer mer og har funnet frem så mye kjærlighet i meg selv, at jeg trodde ikke det var mulig.

Jeg holdt meg uten alkohol dette året, men ble med noen venninner ut forrige helg. Og jeg angrer selvfølgelig ikke, da det var deilig å komme seg litt ut. Og vi hadde det så utrolig koselig. Dette resulterte i at jeg nådde vektmålet mitt. Jeg var oppe på hele 80kg på det verste dere, og jeg hadde det overhodet ikke godt med meg selv, seende sånn ut. Så 2017, du er så utrolig velkommen at du aner ikke. Dette skal bli et år med store forandringer, og jeg skal ikke skuffe meg selv.

Keep on running, dere! Og godt nyttår!

Xoxo

Hva jeg spiste til frokost betyr ingenting

Når jeg blir gammel, så håper jeg at minnene mine er limt fast i hodet mitt, låst og godt holdt fast i. Nå mener jeg de verdifulle minnene. Så hva jeg spiste til frokost i går, går ikke under kategorien, et verdifullt minne.

Men for eksempel følelsen av min mors hånd. Jeg bare vet når jeg holder den. Første gangen jeg syklet en sykkel uten støttehjul, hvor pappa bare sendte meg nedover en bakke. Jeg nailet det! Alle de trygge, varme klemmene fra pappa. Erting og kjærlighet rundt brødrene mine. Å snakke med min beste venn, uten å bekymre meg over hva som kommer ut av munnen min. Min første og siste kjærlighetshistorie. De gangene jeg husket så høyt, at jeg trodde jeg ville nå himmelen. Følelsen av å være forelsket. Folde hender med noen jeg bryr meg om. Besøke et helt nytt sted. Alle minnene jeg har av fotball livet mitt, og rush gleden jeg fikk når jeg så hva jeg hadde klart og oppnådd. Hvor deilig det er å bare stirre opp i himmelen, legge vekk alt som forhindrer deg i å slappe av, and exhale.

Dette er jo bare noen få minner. Det er så mye mer i vente. Folk jeg en gang kjente, de stedene jeg har vært, og de tingene jeg har gjort ... De er der i minnet mitt. Vi alle trenger å huske den lille jenta/gutten vi en gang var, som aldri stoppet å smile. Den som var nysgjerrig på livet, klar for å erobre verden og overhodet ikke redd for fremtiden. For vi skal få så mange verdifulle minner, og de er så viktige å ta vare på dere!

men jeg trenger ikke å bekymre meg vel? Alt jeg trenger nå, er å bare huske det.

Ha en flott dag! Xoxo

Vlog

Begynner dere å bli lei videoer? Personlig elsker jeg å lage videoer nå, det eneste problemet blir oppfinnsomhet. Det blir som oftest sminke video, eller hår video. Men altså, this is just the beginning! Nå får dere dagens vlog, jeg skulle egentlig lage en video med mine 3 favoritt liplinere. Men det ble i stedet et lite innblikk i hverdagen min, og lipliner video i ett, håper dere liker den.

xoxo

Videoblogg - Chit Chat

God morgen, for en herlig dag! Fuglene kvitrer, et snev av nybakt brød forstyrrer nesen min. (Alt som ble skrevet nå var en løgn)
Jeg sto virkelig opp med feil bein i sta! Jeg våknet for typ 20 minutter siden, da vi la oss alt for sent i natt. Nå er beina mine så skjøre etter all fotball treningen også. Jeg har så mye hevelser og blåmerker, at jeg nærmest måtte tilkalle "assistanse" ut av sengen i dag tidlig, altså time to chill eller? Gudskjelov 2 hviledager til før neste gang, så får man håpe det er litt bedre til da.
I går kveld hadde jeg så ufattelig lite å gjøre, og jeg har jo filmet litt i ny og ned med det nye kameraet jeg fikk i bursdagsgave. Så jeg mikset sammen en liten "chit chat" video til dere. Jeg har overhodet ikke peiling på om dette i det hele tatt er interessant for dere å se på? Jeg ser jo så utrolig sliten ut på videoen, haha! Så vær så snill å si noe som f.eks: "Camilla? det der er low life video as", hvis den er helt på jordet!. Eller, bare fortell meg hva dere syntes. 

Håper dere får en herlig Søndag!
#Trøttjente93

xoxo